Tchau Cody

Da har den første utvekslingsstudenten dratt hjem, og det føles veldig rart, for Cody var en av "hovedpersonene" i gjengen her. Han var en god venn fra starten av; Jeg, Julia, Ida, Cody og Tormod. Det var trist å si farvell til han i går, for siden han bor i Canada, så er det ikke "bare bare" å reise bort og si hei. Jeg, Ida, Julia, Alley, Niko, Mona, Jan og Rafaela var på flyplassen, og Tormod med sine to jentevenner også, for de skulle ta et senere fly til Fortaleza. Cody ble ropt opp mange ganger over høytalerne, for det var spesielt en 15-åring fra Tyskland (Jan), som ikke ville la han gå, og det var vel han som gråt mest også. Alle sto der med tårer i øynene, og spesielt da Mona som hadde fått et godt forhold til Cody den siste tiden.

Jeg fikk også en melding av Cody da han hadde satt seg i flyet:
Ida and Julie you crazy vikings. I had fun with you both and will miss you so much. Love you both! Beijos Cody

Senere på kvelden så dro jeg, Ida og Rodrigo (broren til Tormod) til et utested for å slappe av litt, før vi senere dro hjem i halv tre tiden.

I dag så våknet jeg klokken 11, meu deus, det er skummelt å våkne så tidlig. Så lagde jeg lunch til familien, nemmelig Tandori Chicken!! Woho. Det var skikkelig godt, og det syntes familien også :)
Senere så dro jeg og trente, før jeg bare har slappet av hjemme, og spist arabisk med Luciana og Dimas.

Jeg har fått noen bemerkninger på hvorfor jeg kaller Luciana og Dimas for mor/far, mamma/pappa, osv osv. Det er av to grunner:
1. Når vi utvekslingsstudentene snakker sammen, så ville det vært altfor vanskelig å lære navnene til alle foreldrene, så av den grunn så sier vi mamma/pappa/søster/bror.
2. Når du bor hos en familie, spiser deres mat, tilbringer tid med de, så blir de som en reserve mamma/pappa. De kommer jo aldri til å erstatte dine virkelige foreldre, men de er to mennesker som tar vare på deg, passer på deg og bryr seg om deg.

Det var rart første gang jeg sa "mamma" om Luciana til mamma mamma på telefonen. Og jeg har bare kalt Luciana for mamma to ganger: en gang på sms, og en gang da jeg tok telefonen.
Ana Carolina har jeg aldri kalt søster sånn face-2-face, bare på orkut (facebook greien vi har her). Og Dimas, herregud, han hadde kommet til å smile seg ihjel om jeg hadde kalt han for pappa, haha. Uansett, han går med pistol uansett hvor han drar, men han er verdens snilleste brasilianske pappa. Han behandler meg akkurat som Ana Carolina, bortsett fra at han spør om jeg vil være med på klubber osv med de.


Jeg, Cody og Ida.


Jeg, Cody, Ida og Julia


Jeg og Ida


Familien min; Luciana, Dimas og Ana Carolina